Japansk Spisshund
Den japanske spisshunden er resultat av et bevisst
avlsarbeid hos japanske oppdrettere som ønsket å få frem en middels stor
selskapshund. Det skjedde fra 1920 -åra. Rasene Pomeranian og Samojed lå
til grunn for avlsarbeidet. Dette er en aktiv og glad hund som har fått
betydelig utbredelse i Norge.
Historikk
Japanerne er kjent for å være dyktige i avlsarbeidet
med hund, og de fikk raskt gode resultater da de satte seg for å skape
en hendig selskapshund i 1920 -åra. Det var først og fremst Pomeranian
som lå til grunn for avlen.
Den japanske spisshunden fikk raskt et edelt og
ensartet preg i hjemlandet, og den ble svært populær. Det viste seg at
den passet til det formålet den var utviklet for: en hendig selskapshund
for folk flest. Rasen ble godkjent av FCI i 1964.
Den store utbredelsen av rasen i hjemlandet gikk i en
periode ut over kvaliteten på hundene. Da den sank, avtok også
interessen for rasen. Men dyktige oppdrettere har i løpet av de siste
åra igjen fått frem en god stamme av hunder.
Utenom Japan er faktisk Norge og Sverige de landene
der rasen relativt sett har den største utbredelsen. Den første japanske
spisshunden ble registrert i Norge i 1973. I 70 -åra ble det importert
en del hunder fra Sverige, og de dannet grunnlaget for den stammen vi
har i landet i dag. Det er jevnt over meget bra kvalitet på hundene.
Selv om det fortsatt kan ønskes et mer ensartet preg på hundene, ser vi
stadig at japanske spisshunder konkurrerer helt i toppen på
utstillinger. I Norge registreres det over 150 japanske spisshunder hver
år, og rasen har en egen klubb: Norsk Japansk Spisshund klubb. Den
startet i 1979, og har to under avdelinger: aktivitets gruppe Vest og
akt. gr. Nord.
Opplæring, familieliv, bruk
Den japanske spisshunden er nok forholdsvis liten,
men det er en robust hund som er lett å oppdra. Også med denne rasen bør
man starte med innlæring tidlig, for den er svært lærenem på
valpestadiet. Den tidlige innlæringen bør ha preg av lek, selv om klare
grenser tidlig skal settes opp.
En japansk spisshund stiller ingen spesielle krav til
omgivelsene, den tilpasser seg et liv i både byleilighet og som
gårdshund på landet. Aktivisering og mosjon kan også avpasses den
enkelte eiers forutsetning, men det er likevel en fordel om hunden får
utfolde seg både fysisk og mentalt med jevne mellomrom. Hunden vil sette
pris på turer i skog og mark, uansett vær. Den er ikke kjent for å
streife.
Det som har mest å si for trivselen til en japansk
spisshund, er at den får være sammen med familien så mye som mulig.
Hunden er våken og opplagt og ønsker mer enn noe å få være med der det
skjer. Den kan fint klare å være alene noen timer, men når eieren kommer
hjem, kan den holde danseoppvisning i ren glede.
Den japanske spisshunden liker å være sammen med
barn, dersom de behandler den pent. Men den blir fort skeptisk hvis den
blir utsatt for noe den ikke liker.
Den japanske spisshunden er ganske vaktsom, og den
bjeffer gjerne når den hører eller ser noe spennende. For å unngå
overdreven bjeffing bør tendensen dempes alt fra valpestadiet. Det
viktigste er at man unngår å stresse hunden, for eksempel gjennom barns
ukontrollerte lek. hvis omgivelsene er rolige og harmoniske, smitter det
lett over på hunden.
Pelsen på en japansk spisshund er skittavstøtende, og
dermed mer lettstelt enn mange tror. Hunden kan holde seg ren og hvit i
måneder uten bading dersom man gir den en skikkelig gjennomgreiing med
kam og børste en gang i uken. Hvis man skal stille ut sin hund, bør man
bade og børste oftere. En velstelt japaner er en fryd for øye, en
skitten og ustelt hund er et sørgelig syn.
Japansk Spisshund er både robust og allsidig, og både
lydighet og agility er aktiviteter hunden egner seg veldig godt til.
Helse
Det er ikke kjent at noen sykdommer er spesielt
utbredt i rasen. Noen få tilfeller av HD og AD og Patella Luxerasjon har
vært reistrert, og mange røntger idag sine hunder.
Utseende
Japansk Spisshund. Robust konstitusjon og
velbalansert helhet, dens harmoniske skjønnhet er preget av livlighet og
verdighet som er karakteristisk for rasen, og utrykker eleganse. Dekket
av overdådig, ren hvit pels. Spisst snuteparti, trekantede og
opprettstående ører og rikt behåret hale som ligger over ryggen.
Forholdet mankehøyde kroppslengde er 10:11. Intelligent, glad med skarpe
sanser. Bråket oppførsel ikke tillatt. Hodets størrelse harmonerer med
kroppen, moderat bredt og avrundet. Den bakre delen av av skallen er
bredest. Middels store, mandelformede, svakt skråstilte og mørke øyne.
Ytterpelsen ren og strittende. Underpelsen kort, myk og tett. Kort pels
på snutepartiet, ørene, fremsiden av beina og nedenfor hasene. Resten
skal være dekket av rikelig lang pels, spesielt fra hals til skuldre. og
forbrystet danner pelsen en vakker krage. Også halen skal være dekket av
lang pels i rikelig mengde. Høyde: 30 -38 cm for hannhunder, tisper noe
mindre.
Rasebeskrivelse for
Japansk Spisshund (Nihon Supittsu)
|
Opprinnelsesland/
hjemland: |
Japan. |
Helhetsinntrykk: |
Dekket med mye hvit pels, spisst
snuteparti, trekantede opprettstående
ører, og busket hale
over ryggen. Sterk og avbalansert,
harmonisk, temperamentsfull og verdig,
uttrykker eleganse. |
Viktige proporsjoner: |
Mankehøye:
kroppslengde = 10:11. |
Adferd/temperament: |
Intelligent, glad, ivrig. Skal ikke være
bråkete. |
Hode: |
Størrelsen i
harmoni med kroppen, moderat bredt og
avrundet. |
Skalle: |
Bakre delen bredest. Moderat utviklet
panne. |
Stopp: |
Markert. |
Nesebrusk: |
Liten, rund og sort. |
Snuteparti: |
Spisst, snutespissen lett avrundet og
avbalansert. |
Lepper: |
Stramme, sort foretrekkes. |
Kjever/tenner: |
Hvite og sterke. Saksebitt. |
Øyne: |
Moderat store, mandelformede, lett
skråstilte, mørke.
Sorte øyelokksrender. |
Ører: |
Høyt
ansatte, små, trekantede. Opprettstående,
rettet forover og ikke for vidstilte. |
Hals: |
Moderat lengde, muskuløs. |
Forlemmer: |
|
Skulder: |
Skråstilt. |
Albue: |
Godt tilliggende. |
Underarm: |
Rett. |
Poter: |
Kattepoter. Tykke tredeputer.
Ønskelig med sorte
tredeputer og klør. |
Kropp |
|
Manke: |
Markert. |
Rygg: |
Rett og kort. |
Lend: |
Bred. |
Bryst: |
Bred og dypt, godt hvelvede ribben. |
Underlinje/buk: |
Godt opptrukket. |
Hale: |
Høyt ansatt,
moderat lengde. Bæres over ryggen. |
Baklemmer: |
|
Helhetsinntrykk: |
Muskuløse. |
Knær: |
Moderat vinklet. |
Haser: |
Moderat vinklet. |
Poter: |
Som forpotene. |
Bevegelser: |
Raske og effektive. |
Pels: |
|
Hårlag: |
Rett og utstående dekkpels. Kort, bløt
og tett underull. Kort pels på ansiktet,
ørene, forsiden av forbena og nedenfor
hasene. Resten dekket av rikelig lang
pels, spesielt fra nakken til skuldrene,
brystet dekket med vakker krave. Halen
har langt og rikelig beheng. |
Farge: |
Ren hvit. |
Størrelse
og vegt: |
|
Mankhøyde: |
Hannhunder: 30-38 cm
Tisper litt mindre enn hannhunder. |
Feil: |
Ethvert avvik fra foregående punkter
skal betraktes som feil. Hvor alvorlig
feilen er, skal graderes etter hvor
stort avviket er i relasjon til
rasebeskrivelsen.
- Over- eller underbitt
- Hardt ringlet hale
- Sky, bråkete |
Diskvalifiserende
feil: |
Hunder som viser tegn på
aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet
skal diskvalifiseres.
- Hengende
ører
- Hale ikke båret over ryggen |
OBS |
Hannhunder skal ha to normalt utvinklede
testikler på normal plass. |
|
|
|
Rasebeskrivelsen er oversatt fra
gjeldende FCI-standard
Norsk Kennel Klub, 4. mai 2004 |
|